| |
Generelt |
 |
|
|
|
 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
| |
Produkter |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
| |
LA nettverket |
|
|
|
|
| |
For DEG |
|
|
|
|
|
|
 |
20. August 2004
Nå får elevene ha lopper i blodet
På Hvalstad barneskole blir det fritt frem for å lære gangetabellen i håndstående på gangen. Eller henslengt i en myk sofa, med lue og jakke på. Om det skulle passe eleven bedre
Dette er en artikkel fra www.aftenposten.no
Garantert suksess. Lærerne ved skolen i Asker har nemlig bestemt seg for å fylle honnørfrasen "individuelt tilpasset opplæring" med faktisk innhold. Derfor har de brukt fem dager på å bli skolert i læringsstiler, et pedagogisk verktøy den amerikanske professoren Rita Dunn og hennes like lærde ektemann har brukt 40 år på å utvikle.
Og som hun ubeskjedent garanterer vil gi forbløffende resultater.
- Bare 14 prosent av elevene har best nytte av tradisjonell kateterundervisning. Vår metode tar hensyn til at alle har ulike læringsstiler, at noen faktisk har lopper i blodet og behov for å bevege seg og fikle med ting når de skal lære. Konsekvensen er at min modell virker for alle, sier hun.
At 40 sentre i alle verdensdeler underviser i læringsstiler, kan tyde på at hun i det minste er inne på noe. Det samme kan de overveiende positive konklusjonene i mer enn 800 vitenskapelige studier av metoden tyde på.
De 30 lærerne i Asker virker i alle fall overbevist om at hun har truffet blink.
- Fantastisk inspirerende. Jeg har allerede skjønt hvordan jeg skal bruke læringsstiler for å nå bedre frem til enkelte av elevene i klassen min, sier en begeistret Anne Cecilie L. Hytten.
Må testes
Dunn & Dunn mener å ha identifisert 21 indre og ytre faktorer som påvirker hvordan vi best tilegner oss ny og vanskelig informasjon. Blant disse er lyd, lys, temperatur og interiør. Motivasjon og utholdenhet. Om vi er alene eller sammen med andre. Mette eller tørste, trette eller opplagte. Stillesittende eller i bevegelse. Om vi hører, ser eller berører.
- Når barna har tatt testen vi har utarbeidet, noe som kan gjøres på en halvtime, kartlegges de individuelle læringsstilene. Og når vi vet under hvilke betingelser hver enkelt elev lærer best, er det enkelt å tilpasse undervisningen, sier hun.
- I Norge mener vi allerede å ha kommet et stykke på vei mot individuelt tilpasset opplæring ved å dele opp klassene i mindre grupper?
- Det vil ha null effekt hvis undervisningen i praksis skjer som før. Det avgjørende er å ikke behandle alle likt.
- Et annet stridstema i norsk skole er om barna bør ha obligatorisk lese- og skriveopplæring i første klasse?
- Selvfølgelig bør de det. Alle er klare for å lære lesing og skriving som seksåringer, og gjerne lenge før. Men de må undervises på ulike måter. Det er hele poenget, understreker hun.
Astrid Granly Foss har som testpilot latt sin fjerdeklasse bruke læringsstiler i ett år allerede. Det har gitt mersmak.
- Jeg har fått veldig positive overraskelser. Både elevene og jeg er blitt mye mer bevisste på hvordan de best lærer. Da vi skulle øve inn multiplikasjonstabellen, ba to gutter om å få gå på gangen og stå på hendene. For noen år siden ville jeg sagt "for noe tøys!" Nå lot jeg dem bare sette i gang.
Akkurat sånn vil rektor Johanna Lervik ha det.
- Vi underviser som om alle barn er analytiske og lærer best ved å høre og lese. Men veldig mange, særlig blant guttene, lærer best ved å lage og gjøre ting, ved å være i bevegelse. Så lenge de ikke forstyrrer andre, skal vi ikke be dem komme til ro. I det hele tatt er læringsstiler kjempefint for dem som ikke liker skolen.
- Men kanskje litt vrient å få til i praksis, i en norsk skolehverdag med tradisjonelle klasserom, få lærere og lite penger?
- Vi henger oss for lett opp i slike problemer. Det er godt mulig å få til læringsstiler innenfor rammebetingelsene på vår skole, og vi har det ikke spesielt romslig på noen måte. Men når skoler på Filippinene får denne metoden til å fungere med 60 barn i hver klasse, skal vi jammen klare det her også
Tilbake
|
|
